Matsvinn er en av de største miljøutfordringene vi står overfor, med store konsekvenser for både klima, økonomi og ressursbruk. Så mye som 8-10 % av verdens samlede klimagassutslipp kan knyttes til matsvinn, og som en av Norges største dagligvareaktører har vi et ansvar for å bidra til løsninger som reduserer matsvinn i hele verdikjeden – fra produsent til forbruker.

I REMA 1000 har vi forpliktet oss til å redusere matsvinn med 80 % innen 2030. Vi jobber målrettet med smartere bestillingssystemer, rabattering av varer nær utløpsdato, donasjon av overskuddsmat og innovative løsninger for å utnytte matressurser bedre. Sammen med leverandører, samarbeidspartnere og kunder jobber vi for en mer bærekraftig fremtid – der hver bit av mat teller.

Redusert matsvinn 2024

I 2024 reduserte vi matsvinnet med 0,5 %, som bidrar til at det totale matsvinnet siden 2015 er redusert med hele 40 %*.

Å sørge for at så mye av den produserte maten finner veien inn i menneskers matverdikjede, og at så lite som mulig ender som svinn, er et viktig tiltak for å redusere vår negative påvirkning på samfunnet.

*Reduksjonen i matsvinn er korrigert siden forrige rapport grunnet feil input i beregningen. Korrigerte tall for 2023 finner du i GRI indeksen.

Det viktigste vi gjør for å redusere matsvinn, er å forebygge det.

Gjennom god varebestilling, effektiv rullering av varer, nøyaktig beholdningskontroll og riktig tilpassede pakningsstørrelser sikrer vi at mest mulig mat blir solgt og spist. Vi jobber også tett med leverandører for å forbedre holdbarheten på produkter, slik at kundene får lenger tid til å bruke maten de kjøper.

For å nå våre ambisiøse mål om å redusere matsvinn, jobber vi aktivt med å forbedre produksjonsprosesser, emballasje og holdbarhet i hele verdikjeden. Våre industriselskaper tar viktige skritt for å sikre at mer mat blir spist – og mindre går til spille.

Disse tiltakene viser hvordan målrettet innovasjon og optimalisering kan bidra til betydelig reduksjon av matsvinn – fra produksjon og distribusjon til butikk og hjem. Vi fortsetter arbeidet med å finne nye løsninger som sikrer at mest mulig mat havner der den skal, i magen.

Nedprising som effektivt tiltak 

Når det nærmer seg utløpsdato på enkelte varer, er nedprising vårt viktigste tiltak for å unngå at maten kastes.

I løpet av det siste året har vi solgt 23,5 millioner nedprisede varer, noe som både reduserer svinn og gir kundene gode alternativer til en rimeligere krone. Ved å bruke dynamisk prising og tydelig merking sørger vi for at maten får et lengre liv i stedet for å ende opp som avfall.

I tillegg har vi solgt dagsferske brød til halv pris siste time. Dette er både et godt tilbud for kunden, og et godt tiltak for å minimere retur og matsvinn i brødkategorien. Ved å kombinere forebyggende tiltak med effektive løsninger som nedprising, donasjon og smartere logistikk, tar vi et helhetlig ansvar for å redusere matsvinn i hele verdikjeden.

REMA 1000 har et tett samarbeid med Matsentralen for å redusere matsvinn, og samtidig bidra til å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon.

I løpet av det siste året har vi donert overskuddsmat tilsvarende over 1,8 millioner måltider. Gjennom dette samarbeidet sørger vi for at fullt spiselig mat, som ellers kunne gått til avfall, når de som trenger det mest. Vi jobber kontinuerlig for å muliggjøre mer donasjon, og et av de mest effektive tiltakene i 2024 var at emballert brød og bakevarer ble donert til Matsentralen.

Dette er en viktig del av vårt arbeid for å redusere matsvinn og skape en mer bærekraftig verdikjede. Ved å donere mat i stedet for å kaste den, reduserer vi miljøbelastningen samtidig som vi bidrar til sosial bærekraft. Vi fortsetter arbeidet med å finne nye løsninger for å sikre at enda mer overskuddsmat kommer til nytte.

Når mat ikke kan selges eller doneres, sørger vi for at den likevel kommer til nytte. Matsvinn fra våre butikker sendes til biogassproduksjon, der det omdannes til fornybar energi og bidrar til å redusere bruk av fossile brensler.

Brød som ikke kan doneres videre, får et nytt liv som dyrefôr, slik at verdifulle næringsstoffer ikke går til spille. På Norsk Kylling sitt anlegg på Støren går rester fra produksjonen inn i deres egen biogassproduksjon, som forsyner både deres egen drift og eksterne aktører med klimavennlig energi til transport.

Nytt av året er også at kaffeavfallet fra brenningsprosessen av kaffebønner på Kjeldsberg Kaffebrenneri nå endelig kan sorteres på samme måte som vi sorterer kaffegrut hjemme - som matavfall. Dette gjør at kaffeavfallet fra brenningsprosessen, som er hardere enn kaffegrut, kan utnyttes til biogass eller kompost, fremfor å gå til forbrenning.

I de senere år har Grans tatt aktive grep for å øke sorteringsgraden på avfall. Det største tiltaket ble gjennomført i 2023, da selskapet investerte i et destrueringsanlegg for ferdigvarer. Anlegget optimaliserer miljøeffekten i håndteringen av ukurante produkter som feilproduksjoner, utgåtte varer og retur av sesongvarer.

Anlegget separerer materialer som plast, metall og papp, samtidig som væsken samles opp og sendes til Den Magiske Fabrikken på Sem, hvor den gjenvinnes til biogass. Siden oppstarten har Grans redusert restavfallsmengden med 900 tonn, og over 500 000 liter væske har blitt gjenvunnet til biogass. Andelen sortert avfall i virksomheten har firedoblet seg siden 2022, og nærmer seg nå 40 %.

Ved å sikre at matsvinn og avfall blir en ressurs, tar vi et viktig skritt mot en mer sirkulær verdikjede og reduserer vår samlede miljøpåvirkning.